Husdyr
– A small pet is often an excellent companion for the sick...” Florence Nightingale (1820 – 1910).
Dyr kan ha en enorm terapeutisk effekt på alle, også på eldre. De kan være med å redusere uro, gi trygghet og glede. Dyr kommuniserer uten språk, stiller ikke spørsmål og forventer ikke svar. Til gjengjeld kan man absolutt kommunisere med dyr og de gir respons tilbake. For mange gir kjæledyr en beroligende effekt og kan bidra stort til beboerens livskvalitet. Det er tydelig å se om man treffer blink når beboeren får en kanin i fanget for eksempel!
Dyreassistert terapi (DAT) er målrettet intervensjon der man bevisst bruker et dyr som en del av et integrert behandlingsopplegg hvor man dokumenterer og evaluerer prosessen, og hvor man har en behandler tilstede. I dyreassisterte aktiviteter (DAA) opptrer dyret som en miljøskaper Det er ikke nødvendigvis noe bestemt mål med aktiviteten, den dokumenteres ikke, og det kan gjennomføres både av fagfolk og lekfolk. Det kan for eksempel være en besøkshund eller ansatte som har med kjæledyret sitt.
Viktig er det alltid å ta hensyn til dyrets velferd, enten om de kommer på besøk eller er en del av avdelingen. Det går an å holde høns, kaniner eller katt, og dyrene kan bidra til stor livskvalitet for beboeren. Et akvarium eller en voliere med fugler kan også anskaffes. Igjen er det viktig å planlegge godt og avklare hvem som er ansvarlig for mat og stell.
Fru Hansen hadde fått plass på sykehjemmet. Det hadde vært et tøft år. Mannen hadde dødd, hun kunne ikke klare seg hjemme alene på grunn av slag, og nå måtte huset selges og hun skulle flytte på sykehjem. Det verste var likevel at hun ikke kunne ha sin elskede hund med. Dette ga henne stor sorg og savn. Når jeg kartla hennes interesser ble det tydelig at dette gjorde henne deprimert, og hun hadde ikke lyst å være med på noen ting. Barnebarnet hadde overtatt hunden og bodde i nabolaget. Vi tok kontakt med ham, og sammen med ham og fru Hansen ble vi enige om at hunden kunne komme og være hos henne på dagtid når han var på jobb. Et par dager i uken. Han leverte den etter morgenrunden og hentet den på ettermiddagen. Hunden, som var ganske gammel, lå stort sett bare for fru Hansens føtter, men hun var lykkelig. Mange ganger er det de små ting som gjør hele forskjellen, bare vi tilrettelegger for det og tør tenke i løsninger.
Bivirkninger: Allergier
Utstyr: Etter dyrets behov
Utforsk andre aktiviteter
expand_more
Husdyr
– A small pet is often an excellent companion for the sick...” Florence Nightingale (1820 – 1910).
Dyr kan ha en enorm terapeutisk effekt på alle, også på eldre. De kan være med å redusere uro, gi trygghet og glede. Dyr kommuniserer uten språk, stiller ikke spørsmål og forventer ikke svar. Til gjengjeld kan man absolutt kommunisere med dyr og de gir respons tilbake. For mange gir kjæledyr en beroligende effekt og kan bidra stort til beboerens livskvalitet. Det er tydelig å se om man treffer blink når beboeren får en kanin i fanget for eksempel!
Dyreassistert terapi (DAT) er målrettet intervensjon der man bevisst bruker et dyr som en del av et integrert behandlingsopplegg hvor man dokumenterer og evaluerer prosessen, og hvor man har en behandler tilstede. I dyreassisterte aktiviteter (DAA) opptrer dyret som en miljøskaper Det er ikke nødvendigvis noe bestemt mål med aktiviteten, den dokumenteres ikke, og det kan gjennomføres både av fagfolk og lekfolk. Det kan for eksempel være en besøkshund eller ansatte som har med kjæledyret sitt.
Viktig er det alltid å ta hensyn til dyrets velferd, enten om de kommer på besøk eller er en del av avdelingen. Det går an å holde høns, kaniner eller katt, og dyrene kan bidra til stor livskvalitet for beboeren. Et akvarium eller en voliere med fugler kan også anskaffes. Igjen er det viktig å planlegge godt og avklare hvem som er ansvarlig for mat og stell.
Fru Hansen hadde fått plass på sykehjemmet. Det hadde vært et tøft år. Mannen hadde dødd, hun kunne ikke klare seg hjemme alene på grunn av slag, og nå måtte huset selges og hun skulle flytte på sykehjem. Det verste var likevel at hun ikke kunne ha sin elskede hund med. Dette ga henne stor sorg og savn. Når jeg kartla hennes interesser ble det tydelig at dette gjorde henne deprimert, og hun hadde ikke lyst å være med på noen ting. Barnebarnet hadde overtatt hunden og bodde i nabolaget. Vi tok kontakt med ham, og sammen med ham og fru Hansen ble vi enige om at hunden kunne komme og være hos henne på dagtid når han var på jobb. Et par dager i uken. Han leverte den etter morgenrunden og hentet den på ettermiddagen. Hunden, som var ganske gammel, lå stort sett bare for fru Hansens føtter, men hun var lykkelig. Mange ganger er det de små ting som gjør hele forskjellen, bare vi tilrettelegger for det og tør tenke i løsninger.
Bivirkninger: Allergier
Utstyr: Etter dyrets behov